Sur og gretten, irritert og forbanna, oppgitt og lei! Dette beskriver sinnstilstanden min i kveld. Jeg har vært hjemme med forkjølet barn i to dager, og har brukt omtrent all tid på å strikke på den lille julegavevesten fra forrige innlegg. Jeg var så fornøyd og optimistisk da jeg begynte, men humøret sank betraktelig etter hvert som jeg strikket.

Her er resultatet man blir forespeilet: Søt og fin vest.



Og her er resultatet når man har gjort som oppskriften sier: Ikke fullt så søt og fin vest...



Ok, rillene ser litt bedre ut når vesten er presset, men selv om halskanten er strikket og rekket opp tre ganger, så blir ikke resultatet slik som på bildet øverst. Strikk opp rundt halsen, fra rettsiden, 1 m i hver m, men hopp over ca hver 4. (maskeantallet må være delelig med 4).
Og så skal man Hekle på samme måte rundt halsåpningen. Kanten skal være ganske stram og ligge fint mot halsen.

Jeg måtte opp i samme maskeantall som på bolen for at det ikke skulle bulke seg på skuldrene, og da var det ikke snakk om å hoppe over en eneste maske, det var bare å plukke opp alt man kunne finne. Så skal det strikkes 13 omganger vrangbord, på det nederste bildet har jeg 9 tror jeg, og enda synes jeg det blir for liten plass til heklekanten. Som attpåtil skal være stram... Ungen skal da for svingende få vesten over hodet også!



Nå sitter jeg her og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mest lyst til å hive hele skiten i søpla, men sånt gjør man jo ikke med garn... Garnet er riktignok ikke spesielt godt å strikke med, det deler seg hele tiden, men dog... (Jeg har strikket med Sisu en gang før, men da på tynnere pinner (2,5), og det gikk tålelig bra).
Og jeg kjøpte for sikkerhets skyld garn til to vester i samme slengen, jeg tenkte at storebroren skulle få en matchende vest, men jeg har ikke tenkt å lage noe som matcher denne når den ikke matcher seg selv en gang... *snøft*