Et kamera har kommet min vei. 
Vi har nemlig et kamera på jobb som tar sd-kort, akkurat som mitt. Jeg spurte om jeg kunne få bruke det, og det kunne jeg! Dermed dro jeg med meg en veske full av ting jeg ville ta bilder av i lunsjen, så fikk det ikke hjelpe om de andre så rart på meg når jeg begynte å fotografere tøfler og strikketøy på pauserommet.
Først et litt bedre bilde av Quickie Cowl'ene, her synes mønsteret litt bedre, og man kan se at det faktisk er to stykker. Superdeilige!
Det neste rakk jeg å ta før mitt kamera tok kvelden, fire par overtovede tøfler rett fra vaskemaskinen.
Maskinen er ikke splitter ny, men jeg har ikke tovet noe særlig på ganske lenge, så jeg er ikke helt sikker på hvilket program som mest tilsvarer det jeg brukte på den gamle maskinen. Jeg valgte det korteste programmet, både fordi jeg regnet med at det ville tove litt mildere enn programmet jeg brukte forrige gang - da ble tøflene litt for hardt tovet syntes jeg - og fordi jeg gjerne ville se resultatet før jeg dro ut for å handle. Utålmodig, nei da...
Det var ikke et godt valg. Tøflene ble nesten ikke tovet i det hele tatt, så de trengte en runde til. Her skulle jeg så klart valgt samme program en gang til, men jeg satte på det andre istedet, tenkte meg ikke så godt om, ville bare ha tøflene ferdige. Hastverk, osv...
Det som skjedde var selvsagt at de kom ut som harde baller, alle et par størrelser mindre enn de var ment å bli...
Her er resultatet etter at jeg har strukket og dratt etter alle kunstens regler. De to største kunne jeg forme på mine egne føtter - jeg fikk dem på såvidt - men de små parene ble liksom litt uformelige, og to av dem har en tydelig bretteklumpstripe under som kan komme til å bli ubehagelig for små føtter.
Jeg har tovet de siste fem parene også, og valgte riktig program, men glemte i farten å legge inn et håndkle som jeg pleier, så de ble litt lite tovet... Men jeg tar dem ikke på nytt!
Her er de:
Til slutt en liten vest til flodhesten Flodi. Han frøs, for han hadde ikke noe ulltøy. Eieren er nemlig kledd i ull både dag og natt, og syntes veldig synd på stakkars kalde Flodi. Det gjorde så klart jeg også, når det ble lagt frem på den måten, og dermed var det bare å ta pinnene og restegarnet fatt.
Jeg trodde først det skulle bli en genser, men sannelig ble det ikke en vest istedet.
Det måtte bli knapper på skuldrene, for Flodi har ganske stort hode, og det lot seg liksom ikke så lett kombinere med ermer.
Nå skal den bare presses og få noen passende knapper, og så er den ferdig. Så får jeg spørre om Flodi vil være med på jobb og bli fotografert. Jeg tar ikke kameraet med hjem, det er for stort og tungt, og jeg vil ikke risikere å ødelegge det også...
Vestens vekt 37 g.
1413 + 37 = 1450 g brukt hittil.
Flodi med vest:
Vi har nemlig et kamera på jobb som tar sd-kort, akkurat som mitt. Jeg spurte om jeg kunne få bruke det, og det kunne jeg! Dermed dro jeg med meg en veske full av ting jeg ville ta bilder av i lunsjen, så fikk det ikke hjelpe om de andre så rart på meg når jeg begynte å fotografere tøfler og strikketøy på pauserommet.
Først et litt bedre bilde av Quickie Cowl'ene, her synes mønsteret litt bedre, og man kan se at det faktisk er to stykker. Superdeilige!
Det neste rakk jeg å ta før mitt kamera tok kvelden, fire par overtovede tøfler rett fra vaskemaskinen.
Maskinen er ikke splitter ny, men jeg har ikke tovet noe særlig på ganske lenge, så jeg er ikke helt sikker på hvilket program som mest tilsvarer det jeg brukte på den gamle maskinen. Jeg valgte det korteste programmet, både fordi jeg regnet med at det ville tove litt mildere enn programmet jeg brukte forrige gang - da ble tøflene litt for hardt tovet syntes jeg - og fordi jeg gjerne ville se resultatet før jeg dro ut for å handle. Utålmodig, nei da...
Det var ikke et godt valg. Tøflene ble nesten ikke tovet i det hele tatt, så de trengte en runde til. Her skulle jeg så klart valgt samme program en gang til, men jeg satte på det andre istedet, tenkte meg ikke så godt om, ville bare ha tøflene ferdige. Hastverk, osv...
Det som skjedde var selvsagt at de kom ut som harde baller, alle et par størrelser mindre enn de var ment å bli...
Her er resultatet etter at jeg har strukket og dratt etter alle kunstens regler. De to største kunne jeg forme på mine egne føtter - jeg fikk dem på såvidt - men de små parene ble liksom litt uformelige, og to av dem har en tydelig bretteklumpstripe under som kan komme til å bli ubehagelig for små føtter.
Jeg har tovet de siste fem parene også, og valgte riktig program, men glemte i farten å legge inn et håndkle som jeg pleier, så de ble litt lite tovet... Men jeg tar dem ikke på nytt!
Her er de:
Til slutt en liten vest til flodhesten Flodi. Han frøs, for han hadde ikke noe ulltøy. Eieren er nemlig kledd i ull både dag og natt, og syntes veldig synd på stakkars kalde Flodi. Det gjorde så klart jeg også, når det ble lagt frem på den måten, og dermed var det bare å ta pinnene og restegarnet fatt.
Jeg trodde først det skulle bli en genser, men sannelig ble det ikke en vest istedet.
Det måtte bli knapper på skuldrene, for Flodi har ganske stort hode, og det lot seg liksom ikke så lett kombinere med ermer.
Nå skal den bare presses og få noen passende knapper, og så er den ferdig. Så får jeg spørre om Flodi vil være med på jobb og bli fotografert. Jeg tar ikke kameraet med hjem, det er for stort og tungt, og jeg vil ikke risikere å ødelegge det også...
Vestens vekt 37 g.
1413 + 37 = 1450 g brukt hittil.
Flodi med vest:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar