@ 2011-10-23 – 22:07:02
Jeg har kastet meg på spraymalingsbølgen, juhu!
For en tid tilbake begynte vi å selge spraybokser der jeg jobber. Til å begynne med ble halvparten av boksene stjålet, så vi måtte bygge et skap rundt hyllene. Når vi for alvor begynte å selge bokser var det fremdeles mest sort og andre mørke farger som gikk unna, men etter hvert begynte det å strømme inn nettbestillinger på rosafarger og lys turkis. Hæ...? Så godt som alle bestillerne var hunnkjønn, så vi lurte på om det var en slags feminin taggebølge på gang...
Nei da, det var selvsagt interiørbloggerne som hadde oppdaget sprayboksens fortreffelighet. Og når folk blogger om stygge lamper, lysestaker og småmøbler som blir forvandlet til de lekreste ting med ved hjelp av litt spraymaling, så får man lyst til å prøve selv, ikke sant. Så også jeg...
De populære pastellfargene passer ikke hos meg (dessuten er de hele tiden utsolgt...), så jeg valgte noen som var mer i min smak. Men hva skulle jeg spraye? Yngstemann ville ha spraymalt stolen sin, men jeg syntes det var lurere å starte med noen mindre prosjekter, så jeg fant istedet frem noen tiloversblevne potteskjulere fra skapet på vaskerommet. Noen oppspente lerreter hadde jeg også, og 13-åringen og jeg satte igang.
Her er før- og etterbilder:
Det var et morsomt prosjekt, men jeg har notert meg et par ting bak øret til neste gang:
-Sørg for å ha nok engangshansker. Bruk hansker hele tiden. Spraymaling er vanskelig å vaske bort fra huden.
-La første strøk tørke til det er gjennomtørt. Et nytt strøk oppå et halvtørt blir kladdete.
-Flytt tingene når de skal tørke, ikke la dem bli stående der de ble sprayet. Hvis ikke risikerer du at det du har sprayet sitter fast i underlaget.
-Fargen Chrome smitter av, og egner seg ikke til potteskjulere.
Mor tok seg av pottene, mens sønnen syntes det var morsommere å spraye på lerret.
Med fare for at alle er skikkelig lei av å lese om jakken min nå, kommer jeg med en siste lille oppdatering.
Jeg angret på at jeg ikke hadde laget knapphull hele veien ned, men siden halskanten var strikket på var det ingen mulighet for å rekke opp foran. Men med litt strekking og tøying, og noen nest med sytråd i samme farge som jakken, så ble det knapphull likevel. De ble ikke dønn like som de strikkede knapphullene, men de duger.
For en tid tilbake begynte vi å selge spraybokser der jeg jobber. Til å begynne med ble halvparten av boksene stjålet, så vi måtte bygge et skap rundt hyllene. Når vi for alvor begynte å selge bokser var det fremdeles mest sort og andre mørke farger som gikk unna, men etter hvert begynte det å strømme inn nettbestillinger på rosafarger og lys turkis. Hæ...? Så godt som alle bestillerne var hunnkjønn, så vi lurte på om det var en slags feminin taggebølge på gang...
Nei da, det var selvsagt interiørbloggerne som hadde oppdaget sprayboksens fortreffelighet. Og når folk blogger om stygge lamper, lysestaker og småmøbler som blir forvandlet til de lekreste ting med ved hjelp av litt spraymaling, så får man lyst til å prøve selv, ikke sant. Så også jeg...
De populære pastellfargene passer ikke hos meg (dessuten er de hele tiden utsolgt...), så jeg valgte noen som var mer i min smak. Men hva skulle jeg spraye? Yngstemann ville ha spraymalt stolen sin, men jeg syntes det var lurere å starte med noen mindre prosjekter, så jeg fant istedet frem noen tiloversblevne potteskjulere fra skapet på vaskerommet. Noen oppspente lerreter hadde jeg også, og 13-åringen og jeg satte igang.
Her er før- og etterbilder:
Det var et morsomt prosjekt, men jeg har notert meg et par ting bak øret til neste gang:
-Sørg for å ha nok engangshansker. Bruk hansker hele tiden. Spraymaling er vanskelig å vaske bort fra huden.
-La første strøk tørke til det er gjennomtørt. Et nytt strøk oppå et halvtørt blir kladdete.
-Flytt tingene når de skal tørke, ikke la dem bli stående der de ble sprayet. Hvis ikke risikerer du at det du har sprayet sitter fast i underlaget.
-Fargen Chrome smitter av, og egner seg ikke til potteskjulere.
Mor tok seg av pottene, mens sønnen syntes det var morsommere å spraye på lerret.
----
Jeg angret på at jeg ikke hadde laget knapphull hele veien ned, men siden halskanten var strikket på var det ingen mulighet for å rekke opp foran. Men med litt strekking og tøying, og noen nest med sytråd i samme farge som jakken, så ble det knapphull likevel. De ble ikke dønn like som de strikkede knapphullene, men de duger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar