O lykke og glede, maisokkene er ferdige! Jeg kan nesten ikke tro det er sant, synes jeg har holdt på med disse en hel liten evighet, men det er faktisk bare fire uker... Jeg begynte mens det fremdeles var mai nemlig. Men de har vært seige, kanskje først og fremst fordi de er størrelse 44...?
Jeg har gjort noen endringer, typisk meg.
Jeg valgte å strikke vanlig hælkappe som gir et stripete inntrykk, istedet for metoden i oppskriften som ser rutete ut. Videre så valgte jeg å strikke mønster over hele bredden oppå foten, jeg syntes ikke det ble fint når seks masker i hver side skulle strikkes glatt.
Til slutt var det tåfellingen. På den første sokken fulgte jeg oppskriften sånn nogenlunde, men det ble en veldig lang og smal tå. Så på nummer to strikket jeg mønster litt lenger, for så å felle på annenhver pinne som jeg pleier. Funket mye bedre.
Og ja, første sokk har fått ny tå.
Strikket i Fabel på p 2,5. Det gikk med nesten et nøste per sokk.
Men hva nå? Skal jeg fortsette å halte med på sokkalongen og sette igang med junisokkene - som jeg ikke engang synes er fine - eller skal jeg melde meg av hele greia og heller følge med fra sidelinjen og snikstrikke hvis det dukker opp sokker jeg liker...?
Det føles unektelig som et nederlag å skulle gi seg nå, men det finnes jo så mange fine sokker som jeg ikke rekker å strikke hvis jeg skal holde meg til sokkalongoppskriftene... Vanskelig det her...
*går i tenkeboksen*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar