Kollega Sonja kjøpte et par svarte pulsvarmere av Felisi i forrige uke. Samme dag var hun på besøk hos moren sin. Moren fikk prøve pulsvarmerne, og likte dem så godt at hun beholdt dem. Nå var moren varm, mens stakkars Sonja fremdeles var kald. Noe måtte gjøres.
Moren ville komme til å like et par røde trodde Sonja, så Felisi skaffet rødt garn og strikket et par som var litt smalere så de skulle passe enda bedre. Moren ble strålende fornøyd med de nye røde, og Sonja fikk sine svarte tilbake.
Men så var det mer rødt garn igjen, og siden Sonja egentlig hadde lyst på et par røde selv også, så var det bare for Felisi å svinge pinnene igjen.
Og snipp, snapp, snute...
For to-tre år siden drev jeg nærmest masseproduksjon av tovede tøfler og sitteunderlag. Mesteparten ble solgt, men det ble et par tøfler på hver av guttene, som selvsagt er blitt for små for lenge siden. Tøflene altså.
Paret til eldstemann ble ferdig igår, og jeg skulle til å gå igang med lillebrors tøfler da jeg oppdaget at oppskriften var borte. Søkk vekk.
Det siste jeg husket var at jeg la den på bordet ved siden av meg da jeg spiste lunsj igår (jeg strikker selvsagt i lunsjen), og så må den ha blitt liggende da jeg pakket sammen. Jeg håpet å finne den da jeg kom på jobb idag, men nei. Spisebordet, som alltid flyter over av gamle aviser og andre ymse ting som folk har glemt å rydde bort etter seg, var utpreget ryddig og attpåtil rent. Er det mon tro vaskemannen som har fått et kick og endelig gjort det han får betalt for...? Hvorfor måtte det skje akkurat igår?! Selve oppskriften kan jeg printe ut på nytt, men det fortærende var at jeg hadde satt Den Gule Lappen som jeg alltid pleier å ha i Den Lille Svarte Boken på oppskriften jeg printet ut, så oppskriften til alle andre størrelser enn dame 38-39 er borte. Notater som jeg gjorde for tre år siden og så klart ikke husker det dugg av idag. Jeg er så irritert på meg selv! Hadde jeg bare ikke flyttet på den lappen... *gaaahh!*
I min fortvilelse begynte jeg på et sitteunderlag. Rett frem og rett tilbake passet bra til sinnsstemningen...
Moren ville komme til å like et par røde trodde Sonja, så Felisi skaffet rødt garn og strikket et par som var litt smalere så de skulle passe enda bedre. Moren ble strålende fornøyd med de nye røde, og Sonja fikk sine svarte tilbake.
Men så var det mer rødt garn igjen, og siden Sonja egentlig hadde lyst på et par røde selv også, så var det bare for Felisi å svinge pinnene igjen.
Og snipp, snapp, snute...
----
Paret til eldstemann ble ferdig igår, og jeg skulle til å gå igang med lillebrors tøfler da jeg oppdaget at oppskriften var borte. Søkk vekk.
Det siste jeg husket var at jeg la den på bordet ved siden av meg da jeg spiste lunsj igår (jeg strikker selvsagt i lunsjen), og så må den ha blitt liggende da jeg pakket sammen. Jeg håpet å finne den da jeg kom på jobb idag, men nei. Spisebordet, som alltid flyter over av gamle aviser og andre ymse ting som folk har glemt å rydde bort etter seg, var utpreget ryddig og attpåtil rent. Er det mon tro vaskemannen som har fått et kick og endelig gjort det han får betalt for...? Hvorfor måtte det skje akkurat igår?! Selve oppskriften kan jeg printe ut på nytt, men det fortærende var at jeg hadde satt Den Gule Lappen som jeg alltid pleier å ha i Den Lille Svarte Boken på oppskriften jeg printet ut, så oppskriften til alle andre størrelser enn dame 38-39 er borte. Notater som jeg gjorde for tre år siden og så klart ikke husker det dugg av idag. Jeg er så irritert på meg selv! Hadde jeg bare ikke flyttet på den lappen... *gaaahh!*
I min fortvilelse begynte jeg på et sitteunderlag. Rett frem og rett tilbake passet bra til sinnsstemningen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar