Jeg strikker og strikker på jakken min, og her kan du se at ermene er satt sammen med bolen. Bildet ble tatt for noen dager siden, og nå er selve jakken strikket ferdig, og jeg holder på med stolpene foran.

Jakken er selvsagt alt for trang, så jeg har vridd hodet og strikket, rekket opp og strikket stolpene på nytt noen ganger for å få til en løsning som gjør at jeg kanskje kan bruke den likevel...
Det er merkelig. Hun som viser jakken i oppskriften har et litt fyldig frontparti slik som meg, og har på seg en størrelse mindre enn jeg har strikket. Likevel ser ikke jakken trang ut. Ettersittende, men ikke trang. Min er trang. For trang.
Det hadde hjulpet litt hvis jeg ikke hadde kuttet ut hullraden foran som jeg ikke syntes ble noe fin når den ble dobbel (hvorfor var det ingen som sa noe? *fnys*), men jeg burde nok rett og slett strikket en størrelse større. Jeg har riktignok gått ned 13 kilo, men fyller visst likevel mer enn jeg tror...





Morgenmøte på jobb betyr ekstra strikketid, men for å greie å henge sånn nogenlunde med så måtte jeg ha noe enklere enn jakken å strikke på, så da rykket neste prosjekt i køen opp. Nok et Hitchhiker i Wollmeise twin, og så langt kom jeg i løpet av en knapp time:





Tiden for ullsokker har sneket seg på meg, uten at jeg var forberedt. Alle sokkene i skapet ser nemlig ut som dette:





Sokkene mine blir slitt på samme sted hver gang, uansett hvilket garn jeg bruker. Jeg trodde det var hælen som var mest utsatt på sokker, men ikke hos meg nei...
Flaks da at jeg i en pose fant fire par ullsokker som var tiltenkt meg selv! Det jeg ikke ble fullt så glad for var alle trådene som ikke var festet... Urk!