Pakkesang i posten igjen! Fra hemmelig venn på Hobbyforum denne gang. To flotte stoffer og et nøste deilig alpakka i den nydeligste grønnfarge, som matcher stoffet ved siden av perfekt. Sånt liker jeg. Tusen, tusen takk for super pakke!

Min HV bor i Bergen, men hvem i all verden...? *gruble*




----


Oslo har vært  tørrere enn Sahara de siste ukene, men igår kom regnet. Og SOM det regnet! Alle sluser åpnet seg, det bøttet ned, regnet og haglet om hverandre. Plenen fikk vel sjokk stakkars, den har ikke vært bortskjemt med vann i det siste. Jeg har jo vannet de kveldene jeg har vært hjemme, men en skvett her og en skvett der har ikke hatt synlig virkning... Men NÅ blir det vel grønt og flott!




Rene syndefloden...




----



Årets første barnebursdag har funnet sted. En meget bestemt, stor liten gutt fyller fem år i disse dager.

Fjorårets sjørøverskutekake gjorde stor lykke, og som den oppofrende mor man av og til er, måtte man gjøre et hederlig forsøk på å gjenskape suksessen.

Den er ikke lik som den forrige, jeg så med vilje ikke på bildene, men brukte fantasien istedet. Mye morsommere.
Jeg var i utgangspunktet ikke særlig motivert for å bake sjørøverkake fredag kveld, men siden barneselskapet skulle være lørdag formiddag, så hadde jeg ikke akkurat noe valg...



Valget falt i år på Crazy Chockolate Cake, en oppskrift jeg har funnet på Hobbyboden. Veldig god, og mye mer medgjørlig enn langpannekaken jeg pleier å bake. Pleide å bake. Før jeg fant denne.  

Dobbel porsjon i stor langpanne ga nok byggemateriale, og jeg koste meg og var såre fornøyd helt til skuta skulle dekkes. Dumme meg, jeg burde laget sjokoladeglasur, ikke smørkrem! Det var nemlig ikke helt enkelt å bre kremen utover det jeg hadde bygget opp og skåret til. Men heldigvis er jeg en tålmodig sjel (ikke...?), så det ordnet seg til slutt. Ved hjelp av kakestrø, nonstop, seigmenn og noen tannpirkere ble resultatet helt ok. Ja, for så matte blir nonstop av å stå i kjøleskapet over natten...

Husets selvutnevnte sjørøverkaptein var ihvertfall fornøyd, og da var mor fornøyd også. 





Det er aldri lett å vite hvor mange man skal invitere i barneselskap. De beste vennene og de nærmeste naboene, ja, men hvor mange flere? I år ba vi 10 stykker, 11 gutter inkludert husets lillemann skulle bli passe. Jeg hadde notert meg bak øret at ifjor kom alle inviterte, men i år var det hele fire som ikke kom. To ga beskjed, men de to andre dukket bare ikke opp...
Jeg blir så irritert! Hvor vanskelig er det å ringe, sende sms, legge en lapp i postkassen, eller gi beskjed i barnehagen? En femåring vil gjerne høre både titt og ofte hvem som kommer i bursdagen, og det er faktisk greit å vite for de voksne også. Jeg tar ihvertfall ikke et barneselskap helt på sparket, det skal jo handles inn og planlegges på forhånd. Grrr!

Storesøster arrangerte skattejakt for guttene, og her er skatten endelig funnet!



Mange ivrige fingre som vil være med å åpne...