Wollmeise er et garn alle sikler etter for tiden, men det er utrolig vanskelig å få tak i. Omtrent umulig faktisk. Nettbutikken er tom i omtrent samme øyeblikk som det fylles på med garn. Utallige damer i innland og utland sitter og venter på oppdatering med sine virtuelle handlekurver fulle av bunter, og er like lykkelige enten de får slått kloa i én bunt eller ti...
Jeg har ikke orket å være med på det kjøret der, men da Mariann på Hobbyboden tilbød oss som "hører til" SnB Oslo å få kjøpe av hennes overskuddslager, så kunne jeg ikke annet enn å slå til.
Jeg hadde ikke anledning til å møte opp på SnB denne uken, men Elite tilbød seg å ta imot min bunt, så den ikke skulle bli solgt til noen andre.
Vi hadde ikke kommet så langt som å avtale når og hvordan jeg skulle overta bunten min, så overraskelsen var stor da Elite plutselig sto på trappen hos meg torsdag kveld. Hun var på vei hjem fra strikkekafè og hadde funnet ut at hun like gjerne kunne stikke innom med garnet.
Tusen takk, snille Elite!
Jeg visste ikke på forhånd hvilken farge jeg skulle få. Jeg sa at jeg tok det jeg fikk, men hvisket noen små ønsker i Elites øre sånn i tilfelle det var noen valgmuligheter.
Det ble Campari piccolo, og jeg er fornøyd. Jeg fikk en bunt med ton-i-ton-farger som jeg hadde ønsket, jeg hadde ikke lyst på en med alt for store kontraster.
Fargen har litt mer spill enn på bildene, jeg er spent på om det kommer mer frem når garnet blir strikket med. Det finner jeg nok ut, bare jeg får bestemt meg for hvilke sokker jeg skal strikke...
Herlig farge, hva!
Jeg har ikke orket å være med på det kjøret der, men da Mariann på Hobbyboden tilbød oss som "hører til" SnB Oslo å få kjøpe av hennes overskuddslager, så kunne jeg ikke annet enn å slå til.
Jeg hadde ikke anledning til å møte opp på SnB denne uken, men Elite tilbød seg å ta imot min bunt, så den ikke skulle bli solgt til noen andre.
Vi hadde ikke kommet så langt som å avtale når og hvordan jeg skulle overta bunten min, så overraskelsen var stor da Elite plutselig sto på trappen hos meg torsdag kveld. Hun var på vei hjem fra strikkekafè og hadde funnet ut at hun like gjerne kunne stikke innom med garnet.
Tusen takk, snille Elite!
Jeg visste ikke på forhånd hvilken farge jeg skulle få. Jeg sa at jeg tok det jeg fikk, men hvisket noen små ønsker i Elites øre sånn i tilfelle det var noen valgmuligheter.
Det ble Campari piccolo, og jeg er fornøyd. Jeg fikk en bunt med ton-i-ton-farger som jeg hadde ønsket, jeg hadde ikke lyst på en med alt for store kontraster.
Fargen har litt mer spill enn på bildene, jeg er spent på om det kommer mer frem når garnet blir strikket med. Det finner jeg nok ut, bare jeg får bestemt meg for hvilke sokker jeg skal strikke...
Herlig farge, hva!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar