Jeg hadde lyst til å strikke sjal etter alle pulsvarmerne, og valget falt til slutt på Shetland Triangle. Det har stått på listen lenge, men jeg måtte likevel lete gjennom Ravelry for å se om det var noe som fristet mer.

Jeg synes det er vanskelig å finne sjal jeg liker, det er så mange kriterier som skal fylles... Det skal være både spennende å strikke og fint å se på når det er ferdig, det skal være luftig og lett, det skal være hullmønster på hele sjalet og ikke bare en bord nederst, det skal ikke være for stort og ikke for lite, og det skal hverken være dillete eller tantete...

Jeg har sett mange flotte utgaver av Shetland Triangle rundt omkring, og jeg vet det er mange som strikker ett til og ett til og ett til etter det første, men... Jeg begynte igår og synes allerede det er en smule kjedelig... Det er lite variasjon i mønsteret, alle mønsteromgangene er nesten like. I slike tilfeller har jeg lett for å koble ut hjernen, og så blir det feil likevel, uansett hvor enkelt mønsteret er i utgangspunktet...

Det gikk fort og greit i begynnelsen, det er alltid gøy å starte på noe nytt. Men da jeg tok en nærmere titt på det jeg hadde strikket så kom jeg på at jeg har pleid å gjøre denne typen fellinger på en litt annen måte for at det skal bli penere linjer. *pirkete*



Her har jeg brukt fellingene som står i oppskriften: Løft 1m løst av, strikk 2m sammen og løft den løse m over.



Mens her har jeg strikket: Løft 2m løst av, strikk 1r, løft de 2 løse over. Du ser forskjellen, ikke sant?



Så langt har jeg kommet nå, fire repetisjoner av hovedmønsteret. Det vokser så fort i begynnelsen, men nå begynner omgangene å bli drøyere...



Garnet er Løve Garn Multi Kido fra lageret. Tror jeg kjøpte det da Guanako på Grünerløkka hadde opphørsalg. Pinnen er nr 4.